Can I hold you one last time ?

I går var jeg på UKM på St. Croix. Det var okay. Jeg så i grunn bare på ett band. Resten av tiden var jeg ute i snøen sammen med V og T, og etter det på vei hjem. Gikk ikke akkurat som planlagt. Møtte på en jeg egentlig ikke hadde så veldig lyst til å møte på. Jeg hadde sagt at det hadde vært fint å treffes, men mente det egentlig ikke. Trodde ikke det kom til å skje, så bekymret meg ikke egentlig. Og så plutselig. Rett foran meg. Sjokk, på en måte. Klarte liksom ikke å si noen ting først. Og så ble det et par ord ut i det blå før “hade.”
2 minutter senere dro jeg hjem.

Virka glad for å se meg da. Men jeg tror ikke det. Kanskje like falsk som meg ? Ses nok ikke igjen, det er vel ganske sikkert. Hvis vi ikke med et uhell skulle støte rett inn i hverandres rygg, da. Men det er jo høyst usannsynlig, ettersom begge har den merkelige vanen at vi går med ansiktet fremover.

Her om dagen var mamma og jeg på Max Manus. Den var veldig veldig bra, men jeg tok meg ikke tid til å skrive om den. En film som selv kongen gråter i offentlighet av, er det vel være opplagt at hele nasjonen før eller siden burde få rumpene opp av sofaen og se. Tro meg, det er verdt det. Jeg gråt, jeg og.

Puss&kram