Echoes, silence, patience and grace

Hei bloggen. Hvordan går det med dere i dag ? Er så fint å bli spurt om det en gang i blant synes jeg.
Helt ærlig så har jeg det litt tøft om dagen. Jobben tar på, og for øyeblikket ligger jeg på senga og kjenner en eller annen forkjølelse ligge på lur bak ørene. Hver gang jeg føler sånn, så vet jeg at jeg har blitt litt for sliten en av de siste dagene. Det dumme er at mens jeg gjør noe som er slitsomt, så vet jeg ikke når det går for langt. En hårfin grense inni der et sted som jeg ikke kan se. Har tenkt å bli pro en dag, men det blir veldig sikkert ikke med det første.

Jepp. Jeg er en dårlig blogger. I allefall nå. Sover jo kjempemasse og bruker noen timer hver dag til å rydde rommet, hvis ikke jeg har noe bedre å gjøre, da. De siste par mnd har jeg virkelig fått lære hvem som er de virkelige vennene mine. Særlig se siste ukene. Takker man nei til å bli med på noe 2 ganger på rad, så får man i hvertfall ikke spørsmål igjen. Skjønner at det er vanskelig å forstå hele ME-greia, men hvis man ikke engang bryr seg om å høre når man blir forklart det til, da kan man pakke sakene sine og flytte til Kina, for alt jeg bryr meg. Det er jo igrunn greit å få mulighet en gang hvert jubelår til å filtre ut de dårlige kontaktene da.

Å, forresten. Har begynt med kundalini yoga nå. Det er faktisk en fin måte å koble av i hverdagen. Håper det kan hjelpe med å bli fortere kvitt ME’n.

Natti <3